Kjære tante Kari,
Nå begynner det å bli en stund siden jeg sist hørte stemmen din på telefon, men når jeg lukker øynene hører jeg deg:-) Vi har i alle år bodd langt fra hverandre, men har alltid hatt god kontakt på telefon og det obligatoriske Tromsø besøket på sommeren.
Du har alltid vist sånn omtanke for meg og mine og alltid vært opptatt av hvordan det gikk med Marius og Moa. At det var lang geografisk avstand mellom oss har liksom ikke hatt så mye å si.
Nå er avstanden ennå lengre, men jeg bærer med meg alle våre fine pratestunder og de skal jeg jevnlig ta frem og minnes.
Hvil i fred, jeg savner deg
Klem fra Hilde